FlightLine MkIX Spitfire "RAB"
FMS F4U Corsair 1400 mm (V1),
Bitt av warbird basillen!
I februar 2017 fant jeg denne til salgs på finn.no. Den var ny i eske og prisen var heller ikke så gal, så jeg avtalte med selger å møtes etter jobb og resten var i boks. En snau time senere var jeg hjemme med ett nytt fly på monteringsbenken, og hvilken følelse er vel bedre enn å komme hjem fra jobb en fredag ettermiddag og åpne seg litt god og kald drikke og kose seg med å bygge modellfly foran peisen mens snøen laver ned utenfor.
Med sitt vingespenn på 140 cm og vekt på ca 2,5 kg er den akkurat som mustangen helt passe stor for en modellflyger som innehar et middels erfaringsnivå. Den er lett å transportere, og enormt anvendelig. Helt greie flyegenskaper og de karakteristiske måkevingene gjør denne lett gjenkjennelig i lufta og til en fabelaktig modell å fly når du får den inn i fingrene.
Den flyr veldig bra denne også. Akkurat som min første FMS modell så er den flott i lufta. Men ett veldig svakt punkt med denne var understellet. Dette var det FMS kaller versjon 1 (V1), og dette var med på å gjøre at jeg fikk tak i denne ganske billig på finn.no.
Det er nemlig ikke mulig å få tak i av versjon 1 lenger, FMS har sluppet både versjon 2 og 3 av samme modell for lengst. Med de nye versjonene ble støpeformen gjort om og innfestning av bl.a. vinger ble helt re-designet og utformet på nytt. Dette gjør at man f.eks ikke kan bruke vinger og deler fra V2 eller V3 om hverandre med V1.
Dette, samt et re-designet understell gjorde at FMS fortsatt fikk solgt endel av disse flyene etter de nevnte oppgraderingene. Understellet som V1 ble levert med var av den virkelig dårlige sorten. Designet var i utgangspunktet greit nok for erfarne flygere, men metallpinnen som skulle sørge for at hjulene dreiet 90 grader for å foldes inn i vingen hadde en lei tendens til å løsne og falle ut så fort man hadde fløyet et par-tre turer på ujevnt underlag eller hadde en litt for hard landing.
I bunn og grunn viste det seg at selve metallet i akslingen hjulet satt festet i og som holdt pinnen som dreide hjulet ble slitt og siden sprakk slik at hullet utvidet seg og dermed slapp pinnen taket og falt ut. Etter endel forsøk med å sette inn en valsepinne istedenfor uten hell ble det nødvendig å skifte ut hele understellet. Understellet ble byttet ut med et fra FMS sin 1400mm P-40 warhawk og funket mye bedre etter endel modifisering for å få det til å passe.
Ikke lenger skalalikt, men det ble ihvertfall funksjonabelt.
Desverre førte alt dette understellsmaset ofte til at det ble mer skruing på hobbyrommet enn det ble timer i lufta på denne. Etter et par "nødlandinger" som følge av understell som ikke ville ut og med påfølgende propellhavari og ror som løsnet etter noen litt for harde buklandinger ble denne modellen etterhvert hengende mer i garasjetaket enn den var ute og fløy. Men den er fortsatt i mitt eie og en sjelden gang i blant får den på ny luft under vingene, og fly gjør den som sagt veldig bra når den først er i lufta.
Vurderinger av modellen:
+
-
Gode flyegenskaper.
-
God combo med sprek motor og god ESC med SBEC.
-
Lett å bygge.
-
Utstyrt med diodelys i vingetips.
-
Fine skaladetaljer som opptrekkbart understell, flaps, lys.
-
Kan fungere som førstegangs warbird for en med erfaring fra før.
-
-
Lett å ødelegge understellet ved litt dårlig underlag på stripa.
-
Til stadighet ville understellet ikke komme ut i lufta, selvom det virket på bakken før takeoff.
-
Ikke voldsomt god plass til installasjon av mottaker, gyro, etc.
-
Lett å ødelegge rorflatene ved hard landing.
-
Propellbladene knekker ved buklanding som følge av understellstrøbbel.
-
Ikke mulig å få tak i V1 deler. Skulle vingene eller andre vitale deler ryke må man kjøpe en helt ny modell av nyere versjon ettersom ingenting kan brukes om hverandre.
-
Mye ombygging og modifisering nødvendig for å få modellen til å bli brukbar med et annet understell.
Små fly - Store gleder