FlightLine MkIX Spitfire "RAB"
Slik lander du flyet ditt
"Å ta av er valgfritt, å lande er påkrevd!"
Så fort man har latt et fly få ta av fra bakken, så består resten av flyturen å komme ned igjen like hel, derfor er landingen alltid viktigere å få til helt perfekt i motsetning til resten av flyvningen.
En dårlig eller hard landing kan gjøre store skader, og lander man for hardt er det ingen tvil om hvem som vil tape kampen mellom bakken og flyet. Så det å få til landingene skikkelig er ikke bare en god måte på å få flyet ditt ned like helt og i fin form på, men det gir også en kjempegod belønning i form av mestringsfølelse og gir en fabelaktig slutt på en flott flytur.
Det er viktig å øve på å lande om man ønsker seg suksess med modellflyging.
Selve prosedyren er stort sett lik for alle fly, både store og små fly.
For å få landingene til å sitte sikkelig, er det vanlig å fly det som kalles for landingsrunder. Da lærer man seg å fly et bestemt mønster eller "patter'n" som er likt som for fullsize fly.
Dette mønsteret er et slags rektangulært flygemønster og består av det vi kaller "legs" eller deler/strekning på godt norsk.
Når man tar av mot vinden kalles dette for avgangsdelen eller motvindsdelen (upwind leg). Når man så svinger 90 grader mot vinden er man på kryssvindsdelen (crosswind leg). Når man så svinger 90 grader igjen og ligger parallellt med rullebanen er man på det man kaller medvindsdelen (downwind leg).
Når man så har passert enden på rullebanen med lang nok avstand svinger man 90 grader igjen og befinner seg på "base leg". Helt til sist gjøres en siste sving for å komme seg inn på stripa mot vinden, dette kalles "Final Approach" eller ofte bare forkortet til "Final" og det er her de siste justeringene gjøres mens man lar flyet sette seg inn mot stripa.
Lær deg å fly slike runder begge veier, ellers ender du med å bli god til å lande fra en side mens det vil bli veldig uvant å lande den andre veien om vindretningen skulle snu.
Glidebane/Gjennomsynk
Når flyet flyr rett frem og i jevn hastighet har det også en helt jevn glidebane fremover.
For å stige eller å stupe under vanlig flyging er det helt vanlig å bruke høyderoret til å stige eller å stupe med. Men under landing er det litt annerledes. For at flyet skal treffe stripa akkurat der vi vil og i riktig ende bruker man throttle til å kontrollere høyden og høyderoret til å forandre angrepsvinkelen under landing.
Dvs. hvordan nesa på flyet peker opp eller ned mens flyet synker mot bakken.
Her har flyet helt rett gjennomsynk og glidebane, som følge av korrekt throttlebruk. Vi lar høyderoret være i fred mens flyet flyr seg selv ned mot bakken, og rett før det treffer bakken gir vi bittelitt høyderor for å blø av litt fart mens vi går av throttle slik at flyet setter seg pent ned på hjulene.
Rød glidebane:
For mye throttle. Her vil man fly over stedet man har tenkt å lande og man vil måtte ta en ny runde for å prøve på nytt.
Grønn glidebane:
Perfekt glidebane. Her bruker man akkurat nok throttle til at flyet får riktig gjennomsynk, man treffer rett punkt på rullebanen og man lander perfekt med masse rullebane til rådighet for oppbremsing.
Blå glidebane: For lite throttle. Flyet synker for fort mot bakken, og man risikerer at flyet staller ut. I tillegg bommer man på stripa. Her må piloten gi på mer for å i det hele tatt klare å komme seg bort til stripa.
Pilot induced ossilation (PIO).
En helt vanlig nybegynnerfeil å gjøre når man skal lande er å overkompensere for tap av høyde rett over bakken med høyderoret. Da kan man i værste fall komme til å knuse modellen dersom man er uheldig. I videoen under kan du se hva som skjer om man gir for mye høyderor like før man treffer bakken, flyet begynner å stige for mye, men på grunn av den lave astigheten synker det fort mot bakken igjen. På grunn av dette kan man begynne å bruke høyderoret med motsatt bevegelse igjen, og da ender man fort i en spiral av uheldige bevegelser, også kjent som pilot induced ossilations. Det riktige å gjøre i en sånn setting er å gi full gass om du har batterie igjen til en ny runde og så komme inn på nytt og kontrollere høyden med throttle og ikke høyderoret.
PIO (Pilot Inducted Oscillation) under landing. Må øve mer.
Å lande med flaps
For å kunne senke hastigheten på flyet under landing og dermed forenkle landingen er de fleste full-size fly utstyrt med flaps. Dette er klaffer i bakkant av vingen som teoretisk sett øker vingearealet og dermed også løftet, noe som gjør at flyet kan fly saktere uten å miste for mye høyde alt for fort.
Landingene blir dermed enklere å få til og det er derfor viktig at du som nybegynner velger deg et fly med flaps på et tidlig stadie sånn at du blir vant til å lande med dem.
Her kan du se et par landinger som ble gjort med og uten flaps.
Små fly - Store gleder