FlightLine MkIX Spitfire "RAB"
Radiosystemets oppbygging
Radiosystemet er hjertet i alle modellfly
Det finnes i dag utallige merker og fabrikanter av radioutstyr for bruk med modellfly. Alt fra enkle 2 - 3 kanalers radioer med kun helt enkle funksjoner, til stadig mer avanserte computerradioer med alle mulig tenkelige kanaler og funksjoner.
Felles for de fleste i dag er i motsetning til før i tiden da radioene sendte på 35mHz båndet og alle måtte passe på å bruke rett krystall(frekvens) for å ikke påvirke hverandres radioer, er at de nå sender på 2,4gHz båndet og bytter/hopper innom flere frekvenser mange ganger i sekundet og på den måten ikke er like utsatt for forstyrrelser fra andre sendere eller signaler.
Det er altså ikke lenger nødvendig å passe på å fly med rett frekvens(krystall) i senderen, og man kan bruke samme radio på flere fly ved at de bindes opp til hver enkelt mottaker man har i forskjellige fly.
Radiosystemets deler
Generellt kan vi si at radiosystemet som benyttes i modellfly består av 3 hoveddeler. Den ene er radioen du holder i hendene og styrer flyet ditt med fra bakken, og den andre er mottakeren som sitter i flyet og gjør om signalene den mottar fra senderen din som via servomotorer i flyet gjør om disse signalene til bevegelser på flyets kontrollflater slik at det svinger til høyre og venstre, går opp eller ned, tar inn/ut hjul, setter ut flaps, osv.
Den 3. delen er altså servoene, som er små elektromotorer som ved hjelp av strøm fra kanalene på mottakeren dreier til den ene eller den andre siden, og dermed igjen beveger rorflatene på flyet.
Radioen kalles ofte for TX og betyr (T=transmitter), og RX for (R=receiver) mottakeren.
Systemet består altså av RX og TX, - Radio og Mottaker.
Radioen kalles ofte TX (transmitter)
Mottakeren kalles ofte RX (Receiver)
Servoene overfører bevegelser
Slik fungerer det
Kanal 4 "sideror"
Kanal 2 "høyderor"
Kanal 3 "throttle"
Kanal 3 "throttle"
Kanal 2 "høyderor"
Kanal 1 "balanseror"
Radioen har 4 "hovedkanaler"
En helt standard radio består ofte av flere kanaler, men de 4 viktigste den kontrollerer er:
Throttle, ailerons, rudder, og elevator.
Kort fortalt:
- Ailerons (Balanseror på norsk) er rorene som styrer flyet rundt det vi kaller for roll-aksen, dvs at vingenes ytterkant går ned eller opp og motsatt på den andre siden og flyet svinger/lener seg til høyre eller venstre.
- Rudder (sideror, på norsk) er det som styrer flyet rundt sin yaw, -eller lengdeakse på norsk og dette får flyets nese til å svinge til høyre eller venstre i horisonten.
- Elevator (høyderor på norsk) er det roret som får flyets nese/hale til å gå opp eller ned.
- Throttle, (motorturtall, -eller ofte gass på norsk) er det som bestemmer om flyet flyr fortere eller saktere.
Kanal 1 - Ailerons/Balanseror
Kanal 1 "balanseror" stikke til venstre - flyet lener seg til venstre
Høyre vinge går opp når venstre ror går opp og motsatt på den andre siden
Som du ser på radioen og flyet så er kanal 1 koblet til balanserorene, og ved å flytte stikka til høyre eller venstre beveger rorene seg slik at flyet "lener" seg over til den siden du svinger til. Balanserorene svinger altså flyet rundt sin lengdeakse (kalt roll-aksen) og brukes sammen med høyde, -og sideroret når man svinger for å bytte retning på flyet.
Bruker man kun balanserorene uten å bruke side/- eller høyderoret vil flyet teoretisk sett bare rotere rundt lengdeaksen og vi får dermed det vi kaller en roll.
Kanal 1 "balanseror" stikke til høyre - flyet lener seg til høyre
Venstre vinge går opp når høyre ror går opp og venstre ror ned på motsatt side
Kanal 2 - Elevator/Høyderor
Høyderoret bak på halen kontrollerer flyet i det som kalles pitch-aksen. Det vil si at
når vi beveger stikka på kanal 2 som er koblet til høyderoret bak på halen vil flyet stige eller synke. Når vi beveger stikka mot oss (nedover) vil høyderoret gå opp, dermed presses halen nedover og nesa oppover og flyet stiger til værs.
Kanal 2 "høyderor" stikke ned/mot oss - roret går opp
Flyets nese går opp når høyderor går opp og halen presses nedover, - flyet stiger
Kanal 2 "høyderor" stikke opp/fra oss - roret går ned
Flyets nese går ned når høyderor går ned og halen presses oppover, - flyet synker
Kanal 3 - throttle/turtall
Kanal 3 kontrollerer throttle/turtallet på motoren. Dette får flyet til å fly fortere eller saktere, og er det som gir flyet fart fremover. Man bruker throttle aktivt under flygingen, og også under landing brukes throttle for å kontrollere høyde under landing. Ved å la flyet synke av seg selv vil throttle være avgjørende for hvor for eller sakte man kommer inn under landing og throttle brukes derfor til å kontrollere gjennomsynk under landing slik at vi lander på rett sted på rullebanen.
Kanal 3 "throttle" - stikka forover - hastigheten øker. stikka bakover - hastigheten synker
Kanal 4 - rudder/sideror
Sideroret kontrollerer flyet rundt "yaw" aksen, dvs det som får flyets nese til å dreie mot høyre eller venstre mot horisonten. I begynnelsen hender det ofte at nybegynnere utelater å bruke sideroret særlig mye når de flyr sine første turer da det krever litt trening i å bli vant med hvordan flyet oppfører seg når en bruker sideroret. Imidlertid lønner det seg fra starten av å lære seg å bruke dette da det er til uvurderlig hjelp når du skal legge opp flyet mot vinden under landing i sidevind bl.a. Sideroret brukes hele tiden under flyging, og det er viktig å lære seg å bruke dette så tidlig som mulig så man får det inn i fingrene.
Sideroret sett ovenfra. Når vi svinger stikka til venstre beveger roret seg til venstre, halen på flyet presses sideveis mot høyre og derved dreier nesa på flyet seg mot venstre i horisonten.
Når stikka beveges til høyre beveger roret seg mot høyre, halen på flyet presses sideveis mot venstre og dermed dreier nesa på flyet seg mot høyre i horisonten.
Andre kanaler og funksjoner
Alle andre kanaler kalles ofte auxiliary channels, eller tilleggskanaler/funksjoner på godt norsk. Disse kan ofte programmeres til en bestemt bryter til å ta ut/inn landingshjulene på modeller som har opptrekkbart understell, sette ut/inn flaps, skru av/på lys, etc, etc. Her er mulighetene enorme og jo flere kanaler senderen har jo flere muligheter har man for å legge til flere funksjoner. Dette innebærer også at senderen blir dyrere jo flere kanaler den har. I tillegg kan man programmere inn alt mulig f.eks tidsforsinkelser og hastigheter på flaps, mikse diverse flaps til høyderorssettinger, forskjellige flygemodus (akro, vanlig flyging, takeoff, landing osv). Mulighetene med en programmerbar komputerradio er uendelige, og her kommer det stadig nye utviklinger.
Små fly - Store gleder